Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

N orge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 og fremst pa grunn av korn.241 de skandinaviske landene kom det i stand regelmessig passasjertrafikk med jernbane og dampskip landene imellom og til og fra Russland: I Baltikum gjennom Tyskland, Danmark og Sverige, i nord med direkte rute mellom Arkhangelsk og Vardo (fra 1871).25 Norsk litteratur og kunst fikk et voldsomt oppsving, noe som ikke gikk upaaktet hen i Russland. Ved arhundreskiftet fra 1800- til 1900-tallet ble de fleste verk av fremstaende norske forfattere utgitt i russisk oversettelse, ogsa verker av forfattere som ikke var beromt, men bare i noen grad kjent. Pa russiske teaterscener ble det til enhver tid oppfort skuespill av norske dramatikere. Navnene til Bjornstjerne Bjornson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Edvard Grieg og Edvard Munch vant verdensberommelse, og deres verker ble svasrt populasre i Russland. Norsk vitenskap nadde nye hoyder og oppnadde respekt i verden omkring. Saerlig gjaldt dette retninger som var forbundet med de kapi- talistiske nasringenes praktiske behov, som polarforskning, marinbiologi, hydrologi, skogsdrift, agronomi, bergverkskjemi og metallurgi, elektroteknikk og vannkraftutbygging. Fridtjof Nansen oppnadde en enorm popularitet, for russerne ble han, etter hva Aleksandra Kollontaj kunne fortelle, det nasjonale symbol pa Norge. Fra slutten av 1800-tallet begynte det a komme flere turister fra Russland til Norge. De satte som seg her og bor pris pa den uforlignelige skjonnheten i naturen i dette landet langt mot nord, fjellandskapene og de unike maleriske fjordene. Men de viste ogsa interesse for en praksis i den norske turistbransjen, nemlig at det gikk an a kombinere europeisk komfort med sparsommelighet. Dette siste kan forklares med at vekslings- kursen for rubelen i forhold til den norske krona var blitt meget gunstig.26 Det er ogsa interessant a merke seg at disse stadig hyppigere reisene nord- over avspeilet en viss “tretthet” hos russerne over de tradisjonelle reiseru- tene i Europa, og en irritasjon over at man hadde fatt “reiseprodukter” som var blitt altfor massepregede og standardiserte.27 24 For a vaere presis, fra 7 millioner til 14,8 miIIioner kroner. Enkel K.G. Sjvetsija i Norvegija. St. Petersburg, 1880. Vojennoje obozrenije. Forfatteren var oberst i avdeling for generell statistikk i Generalstaben. 25 I den forste sesongen ble det pa fem turer med dampskipet “Storfyrst Aleksej”(Velikij knjaz Aleksej) fraktet omkring 300 passasjerer og 4 tusen pud (= ca. 65 tonn) last. Bryzgalov V.V. Parokhodnoje soobsjtsjenije Arkhangelsk-Norvegija. I artikkelsamlingen Istoritsjeskije svjazi Russkogo Severa i Norvegii (k 200-letiju g. Varde). Arkhangelsk, 1989, s. 89. 26 Professor i biologi ved Kiev-universitetet A.A. Korotnev, som besokte “midnattsolens land" i 1897, forteller at man i 1897 kunne reise fra Petersburg til Lofoten for bare 50 rubier. “A leve der koster en 5-6 kroner dagen, det vil si 2,5-3 rubier.” Korotnev A. Poezdka na Sjpitsbergen. Otsjerk. Kiev, 1898, s. 9. 27 Slike stemninger ble meget uttrykksfullt formulert av V.l. Nemirovitsj-Dantsjenko. “Den 145