Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

V ladimir A. K arelin til 1880-arene i Russland hadde dannet seg en fremherskende, enhet- lig forestilling om Norge og nordmennene, og at den utmerket seg ved en saeregen karakter. Det var forestillingen om Norge som et fattig land i utkanten av Europa, en kulturell provins av Danmark og en politisk provins i Sverige. Nar man tar i betraktning at Skandinavia selv pa denne tiden var en periferi for internasjonal politikk og diplomati, kan man si at Norge var en “provins i provinsen”. De skandinaviske naboene (Danmark og Sverige), som var sterkere i politisk og okonomisk sammenheng og mer utviklet kulturelt, “skygget” i en viss forstand for Norge om man hadde Russland som utkikkspunkt. Norge hadde enna ikke helt funnet sin plass politisk, naeringsmessig og kulturelt, dets egenart og selvstendighet var enna ikke blitt tydelig for en iakttager utenfra. Dannede kretser i det russiske samfunnet hadde ikke et slikt forhold til Norge og nordmenn at de viste landet jevn oppmerksomhet, men oppfat- ningen var stort sett positivt farget. Dette kom forst og fremst til uttrykk i anerkjennelsen av det historiske og kulturelle bidraget nordmennenes forfedre - de gamle skandinavene, vikingene - hadde gitt til europeisk his­ toric i tidlig middelalder, og ogsa i interessen for skandinavisk mytologi. Tapperheten og utholdenheten i mote med de barske naturforholdene i nord og i kampen for tilvaerelsen vakte ogsa respekt. Det var meget begrenset hvor mye direkte kontakt russerne hadde med den norske virkeligheten (med unntagelse av pomoromradet i nord), noe som lar seg forklare ikke bare med den geografiske beliggenheten langt unna Russland, og at sprakene stod fjernt fra hverandre. Det skyldtes ogsa at kommunikasjonsmidlene den gang var meget darlig utviklet, og i enda storre grad at Norge ikke var gjenstand for en bred offentlig inter- esse. Det var utenlandsk litteratur og presse som under disse forholdene ble et egenartet “vindu” mot Norge for det dannede russiske publikum. For denne tiden hadde forestillingene om Norge et tydelig fragmentarisk preg, det var mange aspekter av nordmennenes liv som overhodet ikke ble belyst i russiske publikasjoner. Den sfaeren de nadde ut i, var intelligentsia- ens trange krets, bade den adelige og den ikkeadelige, det vil si de sakalte raznotsjintsy, “folk av forskjellig stand”, som ofte var mer radikale. Annen halvdel av 1800-tallet ble en overgangstid bade for Russland og for Norge. I begge land foregikk en rask modernisering av naeringsmessige, sosiale, kulturelle og politiske strukturer. Bade Russland og Norge ble stadig sterkere forbundet med det verdensomspennende markedet, varehandelen dem imellom okte. Norsk eksport av fisk til Russland ble merkbart storre. I arene 1866-1878 ble russisk eksport til Norge mer enn fordoblet, forst 144