Karelin, V. Norge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 // Forpost mot ost : fra Vardo og Finnmarks historie 1307-2007 / R. R. Balsvik, J. P. Nielsen (red.) ; Universitetet i Tromso [et al.]. - Stamsund : Orkana, 2008. – S. 137-151.

N orge og nordmenn sett med russiske oyne 1814-1917 liten gruppe bygninger som er sa sma at man ikke kan kalle dem hus”.17 De eneste unntagelsene er de to kjopmannshusene —“de forste lokale kapitalister”. Majoriteten av Vardos innbyggere - fiskerne - lever pa meget enkel kost. Til hverdags er de eneste matvarene pa menyen fisk og poteter. “De holder noen fa sauer, geiter, griser og kyr som i sommersesongen naerer seg pa det sparsomme gresset, og om vinteren fores de med mose”.18 I Vardo, som er et skoglost omrade, er ved altfor dyrt for de fleste innbyg- gerne, og de bruker flak av torket torv som brensel.19 Pomoren ser med interesse og velvilje pa den solide og praktiske kon- struksjonen av den norske kaia, som “stikker godt og vel 60 meter ut i sjoen, temmelig solid, bygd av tre pa stolper her legger skipene til kai og losser alle tunge varer”.20 Selve denne byttehandelen var lonnsom bade for pomorene og for de lokale fiskerne. Dessuten, skriver forfatteren, “er det noen av russerne som selv driver med fiske i omegnen ved Vardohus, bade av torsk, sei og kveite. Retten til slikt fiske skaffer de seg med a komme med mel, som de bruker som betaling til de som eier fiskeplassene”.21 Takket vasre dette samkvemmet prover russere og nordmenn som er engasjert i fiske, a lane de beste metodene og den beste teknikken fra hverandre. Forfatteren finner det likevel iblant nodvendig a kritisere nord- mennene for at de var lite mottagelige for nye impulser og sieve med a oppfatte at pomorene ligger foran dem. En ny, mer effektiv mate a fiske sei pa ble forst tatt i bruk, som han skriver, “av russerne, og sa overtatt av nordmennene, som na har forlatt den igjen”. Garnene var tilberedt pa en spesiell mate og ble derfor ganske dyre, noe som “tok fra nordmennene lysten til a gi seg i kast med dette, de ville heller holde seg til det gamle og ga imot den nye maten, til tross for at russerne gjentatte ganger har vist at denne metoden er nyttig”.22 Interessant er det at en annen iakttager nesten tredve ar senere bekrefter hans konklusjoner. Karl Vogt registrerte at det fremdeles eksisterte en konservatisme hos norske fiskere nar det gjaldt anvendelse av redskap, fangstmetoder og bearbeidelse av fisken, noe som fikk en negativ effekt pa kvalitet og pris pa deres produksjon pa det europeiske markedet.23 Generelt kan man nok konkludere med at det i perioden fra 1814 17 Ibid., s.14. 18 Ibid., s. 17. 19 Ibid. 20 Ibid., s. 14. 21 Ibid., s. 18. 22 Ibid., s. 18-19. 23 Karl Vogt, Putesjestvije na Sever vdol norvezjskogo berega na Nordkap, ostrov Jan Majen i Islandiju predprinjatoje s maja po oktjabr 1861 goda doktorom Georgom Berna v soprovozjdenii K. Fogta, G. Gesselgorsta, A. Gressli i A. Gertsena i opisannoje K. Fogtom. St. Petersburg, 1867. 4 3